På prøvenivå gir disse metrikkene en omfattende oversikt over kandidatenes prestasjoner og prøvens reliabilitet. Metrikkene er: 

1. Oppmeldte kandidater – Det totale antallet kandidater som var oppmeldt til prøven.
    
2. Innleverte kandidater – Det totale antallet kandidater som har levert prøven.
    
3. Standardavvik for poengsum – Måler spredningen av poengsummer rundt gjennomsnittet. En høyere verdi betyr større variasjon i poengsummene, noe som vises visuelt i poengfordelingsdiagrammet.
    
4. Minste poengsum – Den laveste poengsummen oppnådd på prøven.
    
5. Gjennomsnittlig poengsum – Den gjennomsnittlige poengsummen oppnådd på prøven.
    
6. Høyeste poengsum – Den høyeste poengsummen oppnådd på prøven.
    
7. Cronbachs alfa – Denne metrikken måler den interne konsistensen til en prøve, nærmere bestemt hvor godt et sett med eksamensspørsmål fungerer sammen for å vurdere et enkelt, samlet konsept. Verdien av Cronbachs alfa bør ligge mellom 0 og 1. En verdi på 0,7 eller høyere anses generelt som akseptabelt og indikerer god intern konsistens. 
   Men hvis en prøve er utformet for å måle flere ulike ferdigheter eller konsepter, er det forventet en lavere Cronbachs alfa. For eksempel vil en matematikkprøve som utelukkende fokuserer på algebra, vanligvis ha en høyere Cronbachs alfa enn en opptaksprøve som måler ulike ferdigheter som språkforståelse, logisk tenkning og romforståelse. 
   En verdi nær 0 indikerer ingen konsistens blant oppgavene. Selv om det er teoretisk mulig, tyder en negativ Cronbachs alfa på alvorlige problemer med oppgavene, noe som krever umiddelbar gjennomgang. https://en.wikipedia.org/wiki/Cronbach%27s_alpha